Livet mitt er snudd opp ned, far er død og det gjør vondt. Tonje har lagt inn ett avisutklipp fra lokal avisen her der det står minneord for far. Både Eivind og Tonje har skrevet mye om fars død og begravelsen, det er mye fint å lese der.
Eg jobbe nå som anleggsgartner i virgo, har sluttet på skolen, trives godt med penger på konto igjen og selvstyr på jobb. Ingen små gullknopper å ta hensyn til. Har mer å gi familien min når eg komme hjem nå, og koser meg på jobb når eg ska gjør det fint rundt meg:)
Nå reiser meg og ungene sammen med mor t Spania på søndag, skal ver der i ei uke, det gleder vi oss til, satser på litt varme og sol og ikkje minst overskudd. Når vi kommer hjem begynner barna i ny barnehage og snart er det jul. Mye spennende i vente som vi gleder oss til og er spente på.
Men og det e et stort men her for far e ikkje her, uansett ka som skjer av gode elle vonde ting så e ikkje far her, aldri mer. Eg hate det og synes det e vanskelig å akseptere, aldri e så fryktelig lenge. Skulle så inderlig ønske at han kunne blitt skikkelig gammel først, fått fulgt oss i mangen år t. Alt for tidlig å forsvinne fra oss nå. Han var så utrolig tålmodig og engasjert i alle oss i familien, både Andreas og Sara var veldig glad i bestefaren sin som alltid hadde tid, far hadde alltid tid å lyst å ver med barna når me kom på besøk. Eg savne han så veldig mye.
Heldigvis e me en familie som e samlet og har ett godt og nært forhold t kverandre. Me komme t å klare å kose oss igjen og ha mangen fine stunder sammen, men det vil alltid ver en fantastisk mann som blir savnet. Livet går videre, det e bare annerledes fra nå og for alltid. En ny hverdag som spesiellt mi kjempe gode mor skal komme gjennom og me andre ska takle. Tøffe tider, nye dager. Me klare det.
2 kommentarer:
Litt triste tekst, men de' e' jo sånn liv e' nå. Litt trist.
Koseligt bilde ligavel!
Ska bli koseligt å treffa deg på onsdag! Glede meg!
Vi klarer det. Vi er et fint ord.
Du skriver fra hjertet du Tone.
Legg inn en kommentar